Tag: konsept

Jeg sa ikke noe når renovasjonsetaten publiserte sin nye informasjonskampanje for kildesortering for noen måneder siden. Men nå må jeg. I bunn og grunn er det ikke verre enn at

Renovasjonsetatens informasjonskampanje er grusomt uapetittelig

…men det stikker enda litt dypere.

For joda – jeg forstår poenget. Eller i alle fall delvis. Etter at den første estetiske avskyen hadde gitt seg og jeg begynte å skrive dette, demret det sakte for meg. Plastikk skal i den blå posten, organisk materiale skal i den grønne, og til en informasjonsbrosjyre trenger man noen bilder. Så – ved å “fargekode” avfallet på denne måten, gjør det begrepet kildesortering tydligere for oss. Det er så enkelt. Det er poenget. Og for hva jeg vet kan det til og med hende at idéen i bunn og grunn er god. Til å være statlig masseinformasjon skiller den seg ut, og den delvis provokative/moderne formen er et interessant landskap for en statlig aktør å bevege seg i. Det applauderer jeg.

Men at det skal få meg til å tenke på kildesortering, og kanskje attpåtil være litt stolt av å gjøre det, tror jeg er bom. Avstanden mellom poenget og visuellens effekt er for stor. Eller for liten. Poenget kommer kommer så fort i mål at det etterlatte tomrommet hjelpesløst prøver – og mislykkes – i å fylles med mening. Hvorfor er kaka grønn? Hvorfor er fisken dyppet i plastikk? Er det en brosjyre for miljøvern? Mot E-stoffer? Mot plastikkforurensning i naturen? Hvem er avsender? Hva mener dere? Jeg snur og vender på den. Det står fortsatt Renovasjonsetaten.

Hvert og et ett av de nevnte eksemplene hadde gitt de tilsynelatende giftige, plastiserte matproduktene en mening for seg selv, og kunne vært en visuell som satte seg i folks hukommelse.

Her blir resultatet et både altfor billig og samtidig uforståelig, men provokativt poeng(?!?) Med beste mening, leser jeg poenget gang på gang som at etaten sier noe sånt som: “Kjære kildesorterer, for at du er så snill, skal du få en kake (som ser ut som den i beste fall har mugna, eller kan hende er noe vi har dyppa i flytende plast)!”. Hvorfor det? Hva mener dere med det? Selv om dette selvfølgelig er å trekke det langt inn i parodiland, mener jeg det indikerer at det etterlatte tolkningsrommet er for stort. Kommunikasjonen er ikke styrt, men basert på et løst kreativt konsept hvor tekst og bilde mangler meningsbærende elementer. Derfor bommer den og treffer ingenting annet enn fargen på posen og en hel masse tomrom.

Er det så viktig, da

Og her kan man vel tenke at de færreste gidder å bry seg så mye om en informasjonsbrosjyre fra en etat, men som kommunikasjon synes jeg det fortsatt er interessant. Jeg mener nemlig at vi mennesker alltid leter etter mening i det vi ser, og at vi husker bedre det vi forstår. Det er derfor folk som overhodet ikke er opptatt av kommunikasjon som fag kan ramse opp sine topp fem reklamefilmer, deres plotline og poeng på rappen. Om man klarer å logisk knytte disse momentene til produktet har du kanskje skutt en gullfugl (eller måke). Derfor bør all kommunikasjon som prøver å oppnå noe være fylt med en sunn grad mening. Ikke minst den som skal oppfordre deg til, eller takke deg for å kildesortere.

Kreativt konsept

Jeg sier ikke konseptet i seg selv er dårlig, det kunne sikkert fungert for andre reklameaktører vi er mer vant til å få utfordrende budskap fra. Med en større grad av finesse i rommet mellom tekst, bilde og poeng kunne det kanskje fungert også her. Men med renovasjonsetaten som klangbunn mangler utrykket fotfeste, og ender opp som et forvirret og usammenhengende kroneksempel på et sted hvor stor kontrast mellom bilde og tekst ikke fungerer. Sorry trashplastfisken, men jeg skjønner ikke hva du mener.